På Söder i Stockholm er August Strindberg malt i hvitt på en svart vegg.
Det ser ut som om noen har forsøkt å ta bort nasjonalskaldens ansikt
fra veggen. Men Strindberg består. Tankene og ordene hans har gjort
han til Sveriges mest betydningsfulle forfatter.
I sommer er det 100 år siden Strindberg døde. Hans “Lilla katekes til
underklassen” er minst like aktuell i dag som da han skrev den…

Noen låtskrivere vier livet sitt til å fortelle om hva de føler, ser og opplever
i samfunnet rundt seg. Utgangspunkt for sangene er eget levd liv, men satt ord
og toner til på en universell måte og med en innsikt som gjør at det
blir stor poesi for veldig mange mennesker.

Merle Haggard er en sann amerikansk legende, han er også kalt; " a poet of the common man"…

Slik blir det; coveret til albumet som er ute om litt…Suverent designet av Bjørn Kulseth.

Jeg lovte å legge ut videoen til den nye singelen “Veien Til Savona”, here it is !
Faktisk, så kan jeg røpe at de fleste av bildene er filmet i Arvika.
Martin Høgberget og jeg lagde et synopsis og reiste over grensen
til en av mine mange favorittsteder i Värmland.

Tilbakemeldingene har vært fine, og singelen blir spilt i radio.
Coverbildet til albumet er nå bestemt, det er faktisk tatt i Italia, men
ikke Savona. Bildet er tatt en sein kveld i Aquileia, historisk sted
det…

De siste to ukene har vært travle. Plutselig så forstod jeg at mørketida er over.
På bare noen få dager så har mer eller mindre all snøen tint bort og fluene
har begynt å surre i solveggen. Ja, til og med en sommerfugl så jeg faktisk
forrige dagen. Det som forteller meg at det egentlig ikke er sommer enda, er
at jeg kan gå ut på Møkeren med min pappas gamle isborr og lage
et hull i den fortsatt 30 cm tjukke isen. Det er ennå noen dager igjen til
badesesongen starter…

Mr Woodpecker inntar peanutfrokost.

Den siste tida, tidlig om morran, så har det banket på hos meg.
Jeg har lurt på om det har vært kaffebesøk før jeg har kommet meg
ut av dyna.
Men, så har jeg finni ut at jeg har fått naturens egen vekkeklokke;
Mr. Woodpecker, en flott flaggspett kommer på vinduet mitt hver
morra og hakker i seg peanøtter som jeg har i foringsautomaten…

Så, endelig er tittel på ny plate klar. Den satt veldig langt inne. Etter at låtene var
klare, så var jeg veldig bestemt på at det måtte bli en tittel med noe om reise
eller veien.
Mitt fjerde studioalbum heter: Sanger Fra Veien.

Kulda kommer i løpet av vinteren. Det var nesten så jeg trodde en stund
at jeg kunne slippe unna med vinter uten en eneste dag med gradestokken
under minus 20. Men vi må liksom ha en periode med litt fimbulvinter her nord.
De gamle norrøne gudene mener det er rett og rimelig, tydeligvis.
Midt i kuldeperioden dukker det opp to unge svenske jenter med en plate
og sanger som varmer.
Førstehjelp for sarte sjeler; de kaller seg FIRST AID KIT…

Noen veistrekninger blir man bedre kjent med enn andre
Andre veistrekninger blir man rett og slett bare veldig glad i å reise.
Den tida jeg bodde i sambandstatene på 90-tallet, så forelsket jeg
meg i å reise mellom Austin eller San Antonio og til El Paso i Texas.

Interstate 10 går gjennom øde ørkenlandskap for det meste.
Etterhvert ble jeg så godt kjent med denne ruta at jeg visste hvor
jeg kunne ta avstikkere for å nyte den beste chillien, eller bare
a good, hot cup of coffee.

Kontrasten til Finnskogen er stor, men det øde skoglandskapet
gir allikevel noe av den samme følelsen inni meg.
Finnskogens “mor vei”, strekker seg hele veien fra Skotterud
i sør til Flisa i nord.

Jeg har reist denne veien veldig mange ganger. Det er særlig
strekningen mellom Skotterud og Svullrya hvor jeg kjenner alle
svinger og dumper.

Utover våren vil GRENSETILFELLE komme med reisebrev fra
forskjellige steder langs denne veien som har samme veinummer
over en veldig lang strekning i Finnskogen.
Dette er en hyllest til Finnskogens route 66; veien heter 202…