Mot lyset

De siste to ukene har vært travle. Plutselig så forstod jeg at mørketida er over.
På bare noen få dager så har mer eller mindre all snøen tint bort og fluene
har begynt å surre i solveggen. Ja, til og med en sommerfugl så jeg faktisk
forrige dagen. Det som forteller meg at det egentlig ikke er sommer enda, er
at jeg kan gå ut på Møkeren med min pappas gamle isborr og lage
et hull i den fortsatt 30 cm tjukke isen. Det er ennå noen dager igjen til
badesesongen starter…

Det er fine dager, selv om jeg må tvinge meg sjøl til å sitte foran
pc og være kontorarbeidende. Mye ting med tekst til coveret på
plata som må gjøres. Slippdato nærmer seg, og den 18. mai er
“Sanger Fra Veien” offisiellt ute. Vi spiller på Buckleys i Oslo
lørdag 19. mai.

Jeg har fått tilbake master fra Cutting Room i Stockholm, og det låter veldig
tilfredstillende. Har brukt helga til å lytte, både i stua og i bilen.
Det funker veldig bra begge steder.

Dårligere har det gått med pilking; bare en liten abborpinne, jeg trodde
først det var en sardin. Min nabo har motorisert isborr, og han fikk et par
“sardiner” mer enn meg, men ikke verdt å skifte isborr for.
Når fullmånen kommer rundt påske, så kanskje vi kan snakke om
annen fangst…

Snart skal jeg sette i gang og pusse opp den gamle “Lørja”, som min pappa
hadde i Urstjernet noen år. Jeg har tatt vare på den, og den har måttet
være med på en del flyttinger. I vinter har den ligget under presenning
nede ved sjøen.Jeg veit at det er litt jobb å gjøre før den er er trygg å ta
ut på vannet, men jeg ser fram i mot det.
En gammel trepram er kanskje ikke det raskeste fartøyet i sjøen, men
det er en egen sjarm med å ro en slik båt som jeg alltid vil sette pris på.

LÅNGSAM MUSIK

Byggnaden är stängd. Solen tränger gjennom fönsterrutorna
och värmer upp ovansiden på skrivborden
som er stärka nog att bära människoödens tyngd.

Vi är ute i dag, på den långa vida sluttningen.
Många har mörka kläder. Man kan stå i solen och blunda
och känna hur man långsamt blåser framåt.

Jag kommer för sällan fram till vattnet. Men nu är jag här,
bland stora stenar med fridfulla ryggar.
Stenar som långsamt vandrat baklängs upp ur vågorna.

Tomas Tranströmer.

Vist 439 ganger. Følges av 1 person.

Kommentarer

Håper det blir tur på Møkern i “Lørja” til sommeren!

Vakkert dikt av en av Nordens virkelig STORE lyrikere! Gleder meg til å høre Sanger fra veien. Ikke umulig at jeg er på Buckleys den 19. mai ;)

Annonse