Vårens vekkeklokke og Veien Til Savona

Mr Woodpecker inntar peanutfrokost.

Den siste tida, tidlig om morran, så har det banket på hos meg.
Jeg har lurt på om det har vært kaffebesøk før jeg har kommet meg
ut av dyna.
Men, så har jeg finni ut at jeg har fått naturens egen vekkeklokke;
Mr. Woodpecker, en flott flaggspett kommer på vinduet mitt hver
morra og hakker i seg peanøtter som jeg har i foringsautomaten…

Les mer…

Sanger Fra Veien

Så, endelig er tittel på ny plate klar. Den satt veldig langt inne. Etter at låtene var
klare, så var jeg veldig bestemt på at det måtte bli en tittel med noe om reise
eller veien.
Mitt fjerde studioalbum heter: Sanger Fra Veien.

Les mer…

Februar, fimbulvinter og First Aid Kit...

Kulda kommer i løpet av vinteren. Det var nesten så jeg trodde en stund
at jeg kunne slippe unna med vinter uten en eneste dag med gradestokken
under minus 20. Men vi må liksom ha en periode med litt fimbulvinter her nord.
De gamle norrøne gudene mener det er rett og rimelig, tydeligvis.
Midt i kuldeperioden dukker det opp to unge svenske jenter med en plate
og sanger som varmer.
Førstehjelp for sarte sjeler; de kaller seg FIRST AID KIT

Les mer…

Finnskogens Route 66...

Noen veistrekninger blir man bedre kjent med enn andre
Andre veistrekninger blir man rett og slett bare veldig glad i å reise.
Den tida jeg bodde i sambandstatene på 90-tallet, så forelsket jeg
meg i å reise mellom Austin eller San Antonio og til El Paso i Texas.

Interstate 10 går gjennom øde ørkenlandskap for det meste.
Etterhvert ble jeg så godt kjent med denne ruta at jeg visste hvor
jeg kunne ta avstikkere for å nyte den beste chillien, eller bare
a good, hot cup of coffee.

Kontrasten til Finnskogen er stor, men det øde skoglandskapet
gir allikevel noe av den samme følelsen inni meg.
Finnskogens “mor vei”, strekker seg hele veien fra Skotterud
i sør til Flisa i nord.

Jeg har reist denne veien veldig mange ganger. Det er særlig
strekningen mellom Skotterud og Svullrya hvor jeg kjenner alle
svinger og dumper.

Utover våren vil GRENSETILFELLE komme med reisebrev fra
forskjellige steder langs denne veien som har samme veinummer
over en veldig lang strekning i Finnskogen.
Dette er en hyllest til Finnskogens route 66; veien heter 202…

Les mer…

Vaherans Reise

Det første sporet på den kommende plata er en nydelig instrumental.
Den er komponert og spilt av Tore Blestrud. Den setter stemningen for en plate
hvor veien er et gjennomgående tema i mange av sangene.

Les mer…

Face To The Highway...

Så har et år til blitt historie. Dager og måneder forsvinner veldig fort i vår tid,
det føles sånn. Tida raser avgårde og vi tar oss mindre og mindre tid til å stoppe opp
for å dvele ved noe mer enn en time på det meste.

Les mer…

Hvorfor feirer vi jul ?

Jeg vet ikke helt sikkert om det har med alder å gjøre, men jeg får mer og mer
dårlig smak i forhold til hvordan vi liksom må feire jul her i vår del av verden.
Det er ikke måte på hvor tidlig ute noen er med jul på forskjellige måter.
Noen ganger lurer jeg på om mange ønsker at det var jul stort sett hele året.
Handelstanden ønsker selvfølgelig det. Jeg ønsker meg ikke det…

Les mer…

Teppet har lagt seg

Det hvite teppet la seg over natta. Is har dekket til mer en halve Møkeren.
Vi har gått inn i den tida av året, da småfuglene er min trøst om at det vil komme
lyse og lettere dager igjen, om en stund…

Les mer…

Brønnen ved Kirkenær

Mitt riktig, store møte med Hans Børli sin diktning, kom på begynnelsen
av 90-tallet.
Jeg var ute og reket langs veien, som tilfeldigvis førte meg til Kirkenær i Solør.

Les mer…

Vinterens blikk

Jeg ser spent ut av vinduet hver morra nå, og lurer på om det hvite teppet har lagt seg
i løpet av natta. Det er forsåvidt greit syns jeg; at snøen lar vente på seg.
En dag så var bakken og trærne dekket av rimfrost, så hvitt og vakkert, nesten
uvirkelig. Det var det lille blikket av vinter…

Les mer…